En fagforening med stolte tradisjoner
Forskerforbundet i Norge ble startet i 1955 som "Fellesrådet for vitenskapelige tjenestemenn". Lokallaget ved Universitetet i Agder har sin historie tilbake til etableringen av distriktshøgskolene i 1969. Økende krav om at distriktshøgskolene også skulle drive med forskning, gjorde at lektorene ble tatt opp som individuelle medlemmer i forbundet.
De første medlemmene
De første medlemmene fra Agder i det som skulle bli Forskerforbundet, dukket opp sent på høsten, 18. november 1972, da Norsk Distriktshøgskolelag ble tatt opp som medlem i Fellesrådet for vitenskapelige tjenestemenn. DH-laget var navnet på en fagorganisasjon med 75 medlemmer fra de tre distriktshøgskolene som ble opprettet i 1969 (Kristiansand, Stavanger og Molde). Interimsstyret i det første DH-laget ble opprettet i oktober 1972 og ledet av undervisningsleder Tor Brattvåg fra Distrikthøgskolen i Agder. Arbeidsprogrammet for DH-laget viser at laget skulle fokusere på lønns- og arbeidsvilkår, samt utdanningspolitikk.
Vitenskapelig arbeid ved distriktshøgskolene?
De tre distriktshøgskolene ansatte medarbeidere som var utdannet ved universitetene. En ansettelsesstopp ved universitetene gjorde at det ikke var mulig for alle disse å finne seg arbeid her, og mange fant derfor stillinger ved de nyopprettede distriktshøgskolene. Dette førte til en diskusjon av hvorvidt distriktshøgskolene skulle drive med vitenskapelig arbeid. Motstanderne mente at kravet til vitenskapelig utredningskompetanse gjorde at forskning måtte forbeholdes de vitenskapelige miljøene ved universitetene. Argumentene for forskning ved distriktshøgskolene pekte på at de ansatte var utdannet ved universitetene og at de dermed hadde tilstrekkelig vitenskapelig utredningskompetanse. Denne debatten pågikk over flere år, og et viktig argument i denne diskusjonen var bl.a. behovet for utredningskompetanse i offentlig forvaltning i regionene. Kirke- og utdanningsminister fra Arbeiderpartiet, Kjølv Egeland, argumenterte for en gjensidig nytte mellom distriktshøgskolene og lokalmiljøene. I et seminar i regi av Forskerforbundet i 1977 argumenterte han for at vitenskapelig kunnskap ved distriktshøgskolene kunne tilføre nyttig underlag for beslutningstaking og dermed bidra til utvikling i distriktene. Dette synet vant fram, og etter hvert vokste det også fram vitenskapelige stillinger ved distriktshøgskolene. Selv om det ble innført en ordning for opprykk til førstelektor ved distriktshøgskolene, var kravet basert på et bredere faglig grunnlag enn ved universitetene. Mens professor var toppstillingen ved universitetene, ble undervisningsleder toppstillingen ved distriktshøgskolene, og tilsvarte noe mellom førstelektor og dosent.
Dagens lokallag i Forskerforbundet
Dagens lokallag i Forskerforbundet er ikke like gammelt. Ved sammenslåingen av ulike fagskoler til Høgskolen i Agder i 1994, ble også Forskerforbundet ved HiA opprettet. Tabellen under viser hovedtillitsvalgte og ledere av lokallaget etter opprettelsen i 1994 og fram til i dag.
| Hovedtillitsvalgt | Periode |
|---|---|
| Siri Bjorvand | 1994-1997 |
| Jørgen Berntsen | 1997-1999 |
| Kjell Tybring Andresen | 1999-2002 |
| Kjell Erik Skaug | 2002-2013 |
| John Olav Bjørnestad | 2013-2019 |
| Tom Roar Eikebrokk | 2019- |
En levende og sterk fagforening for deg som er ansatt ved UIA
Forskerforbundet har vokst betydelig siden stiftelsen i 1955 og har nå rundt 270 lokallag og mer enn 25.000 medlemmer. Forbundet er tilsluttet Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede. Lokallaget ved UiA har med sine 650 medlemmer en levende og sterk fagforening med betydelig innflytelse. Nasjonalt er vi blant de 10 største lokallagene i Forskerforbundet og vi er det lokallaget som verver flest nye medlemmer!
Hvorfor er historie viktig?
Ifølge Hovedavtalen mellom partene i arbeidslivet, er det mulig å komme fram til lokale tilpasninger. Partene lokalt kan altså inngå avtaler som mer konkret bestemmer hvordan ordninger innenfor Hovedavtalen skal praktiseres. Vår erfaring i lokallaget er at kunnskap om ordninger som er brukt tidligere, kan gi gode innspill til ordninger som er aktuelle i dag. Det hender ganske ofte at praksis fra flere år tilbake, kan gi en bredere vurdering av ideer som gjør dagens løsninger enda bedre.
To gode eksempler på tema som har vært aktuelle langt tilbake, er etter- og videreutdanning og hjemmekontor. Under er en faksimile av førstesiden på fagbladet «Ting» nr. 1, vol. 5, 1973. Bladet ble etablert i 1969 og er forløperen til dagens Forskerforum.
I innholdsfortegnelsen ser vi noen saker man var opptatt av for over 50 år siden, f.eks. «Voksenopplæring for alle» og «Hjemmekontor, kan det gi baksmell?»
I dag er etter- og videreutdanning (EVU) et pålagt satsingsområde med intensjon om å treffe «alle» fra den enkelte borger til bedrifter og offentlig forvaltning. EVU står samtidig for ganske betydelige inntekter for universiteter og høgskoler.
Hjemmekontor har vært utfordrende gjennom årene helt fram til i dag. Utfordringene har derimot endret seg fra skattemessig baksmell til trussel mot bl.a. fagmiljøers vitalitet ved at deler av staben jobber hjemmefra. Kunnskap om hvordan slike ulike problemstillinger har vært aktuelle og håndtert gjennom årene, gir nyttige innspill til hvilke perspektiver og løsninger som bør vurderes også i dag.
